Blodspor

Blodsportrening er en fin trening for dachsen, enten man  trener for gøy eller man ønsker å få godkjent en  ettersøkshund. Det er ikke så vanskelig, og man trenger  ikke å gjøre det mer avansert enn det er. Har du et  passende sted å legge spor, litt tid og en noe å legge spor  med, så er du godt i gang.

Begynn med det enkle, så kan  du øke vanskelighetsgraden etterhvert. Om du trener til å gå på sporprøve, så er det selvsagt lurt i introdusere hunden for blod i sporet.  Det er absolutt ikke nødvendig å starte å trene direkte på blod. Når du går ut for å legge sporet  lager du uansett et "duftspor" som hunden følger. Du svetter, mister noen hudceller, skraper borti  vegetasjon, puster, avsetter fotavtrykk, velter noen steiner osv osv. Alt dette er med på å lage en  duftspor som hunden vil følge.  Mange vil likevel introdusere hunden for blod tidlig. Blod får du tak i hos en slakter, eller du kan  kjøpe frossent matblod i butikken. Er du heldig har du kanskje en jeger i familien som kan ta vare på litt blod fra  jakta til deg. Etterhvert som du trener vil hunden instinktiv vite at den skal følge blodsporet, og vil kanskje etterhvert begynne å  markere blodflekker i sporet.

En metode for å legge blodspor er å bruke en ketchupflakske eller lignende. Da kan du bare snu på flaska med  jevne mellomrom for å dryppe noen dråper blod. (Gjør du dette er det lurt å merke flaska godt, det er ikke like  populært å få blod på pølsene) Andre velger å sette fast en bit av en svamp på en kjepp, og ha med blod i en bøtte. Da kan de "stemple"  blodflekker i sporet. Her må man bare velge det man synes er best selv. I slutten av sporet bør det finnes en form for belønning. På sporprøver skal det liggende en del av et hjortevilt som merkes med samme blod som er brukt i sporet. Hunden skal på prøver markere sporslutt, så det er greit å trene inn en eller annen rutine når hunden kommer til  sporslutt. Her er det bare fantasien som setter grenser. Noen hunder hiver seg over skanken, andre forsøker å grave  den ned, atter andre setter seg ned å titter på føreren mens den venter på en belønning for utført arbeid.  Mange velger å legge godbiter i sporslutten, slik at hunden forbinder dette med noe positivt. På en sporprøve legges sporet i et området med "normal"  vilttetthet. Du kan begynne å trene spor i din egen hage,  valpen vil gladelig følge et slepespor frem til sin egen  middag eller lignende.  Etterhvert er det greit å trene i skogsterreng slik at hunden  blir skogsvant, og møter ulike utfordringer på sin vei. Det kan komme andre mennesker, løse hunder, fly opp  fugler, krysse vilt osv. Selv om dette skjer skal hunden  følge sporet videre. Den må også lære seg å takle ulike underlag, værtyper og  terreng. Varier derfor områdene hvor du trener, slik at  hunden kan gå spor på tørr mosebunn, i fuktige myrdrag,  over steinete partier og i tett "jungel". Du vet aldri hva du  møter på en prøve. Øk vanskelighetsgraden på treningene gradvis. Begynn med kort spor, med relativt mye blod og kort liggetid.  Etterhvert som hunden takler de ulike utfordringen kan du øke vanskelighetsgraden eller legge til nye momenter i  treningen. Et prøvespor i åpen klasse (AK) er ca 600 meter langt, og det er lagt med 3 dl blod jevnt fordelt over hele sporet.  Sporstart, sårleie og sporslutt markeres med oppspark og ekstra blod. Sporet legges i et naturlig forløp i terrenget,  slik at det danner fire vinkler (brudd i fluktretning). To steder i sporet opphører blodingen over ca 10 meter. Minst  et av disse skal være i forbindelse med en vinkel, der blodoppholdet skjer i brutt fluktretning.  Utlagt blodspor skal være minst 12 timer gammelt og være lagt ut dagen/kvelden før. Ingen merking av sporet til  støtte for fører må forekomme. Fra sporstart er det merket "fluktretning" men ikke lenger enn 25 meter. Sporet skal  ikke legges på allerede snødekket mark.
Når hunden har klart AK spor, kan den starte i Eliteklasse. Sporet er da 1000 meter langt, og har to sårleier.
Et prøvespor er altså umerket. Likevel, det er greit å merke sporene godt i starten av treningen, slik at du er sikker på at  hunden faktisk følger sporet.

Det er mange måter å merke sporet på, et tips er å bruke  klesklyper med fargerike bånd. Merkebånd fåes kjøpt i landbruksbutikker. Evnt kan du klippe  opp remser av plastposer. Husk uansett å fjerne merkingen etter at sporet er gått, slik at du  ikke sjenerer andre brukere av naturen. Lær inn en kommando for å søke spor, og hjelp hunden i gang med sporingen på en mild  måte. Gi hunden ros når den jobber på sporet. Når hunden har problemer, så rettled den  forsiktig. Her er det viktig at man bare støtter hunden, slik at den er den som finner frem  sporet, og ikke en overivrig fører som peker på hver eneste blodflekk. Etterhvert lærer du deg å lese hundens signaler. Dette er viktig trening for deg, slik at du kan se på hunden  kroppsspråk når den har tap, kommer på ferske spor osv. Nettopp pga dette er det greit å ha merket sporet godt når du trener. Da vet du helt sikkert hvor sporet går, og du  kan legge inn fargekoder/andre tegn som viser vanskeligheter i sporet. Det kan være vinkler, et sted du har fått  noen til å krysse sporet, et sted du støkket ut noe vilt og lignende. Er du sikker på hvor sporet går, så kan du lettere  konsentrere deg om å lære å lese hunden.  Etterhvert som hunden har blitt flinkere, og du leser hunden godt, kan du fjerne mer og mer av merkingen, slik at  du lærer deg å stole på hunden. Det er ikke alltid like lett når du selv blir usikker på, eller ikke vet, hvor sporet går. Det er alltid morsomt å være flere som trener, så kan man legge spor for hverandre, og komme med råd og  veiledning til hverandre. Nok en gang, ikke forhast deg, tren momentvis. Ta en vanskelighetsgrad av gangen. Det er viktig å lykkes hver  gang. Blir det for vanskelig, så ta ett skritt tilbake i treningen. Husk at vær, vind og liggetid er momenter som også  påvirker vanskelighetsgraden Etterhvert som du kommer i gang med treningen, og takler ulike utfordringer i sporet, så  er det kanskje på tide å melde seg på til en blodsporprøve. Det arrangeres både bevegelige og ordinære blodsporprøver. Bevegelige prøver arrangeres etter avtale mellom deg og klubben, som skaffer en autorisert dommer.
På en  ordinær prøve er dato og sted fastsatt, og det er mange ekvipasjer som bedømmes i løpet  av dagen. 

På en bevegelig prøve (AK) vurderer dommeren følgende:

Hundens: - vilje og evne til å ta sporet og følge dette.

- tempo og arbeidsmåte på sporet.

- vilje til å arbeide ved tap på sporet

. - arbeidsmåte ved tap på sporet.

- interesse for annet vilt og tamdyr.

samarbeid hund og fører.

- helhetsinntrykk

1.premie gis når hunden har utført et meget godt sporarbeid med bare små feil.

2.premie gis når hunden har utført et godt sporarbeide uten betydelige feil.

3. premie gis når hunden har utført et brukbart sporarbeide uten betydelige feil 0. premie nr hunden ikke har fylt foranstående krav.

For å oppnå kravet til godkjent ettersøkshund, må hunden ha oppnådd minimum 2. premie på blodsporprøve og  minimum 7 poeng på fersksporprøve. På en fersksporprøve skal hunden vise evne og vilje til å spore sammenhengende i minst en halv time på ferske  spor etter hjortevilt. Prøven skal gjennomføres på bar mark, og sporet skal være minst en time gammelt. Arbeidet på en fersksporprøve bedømmes ut fra følgende skala:

10 - 9 poeng: Særdeles godt arbeid

8 poeng: Meget godt arbeid

7 poeng: Godkjent arbeid

6-5 poeng: Brukbart arbeid

4-3 poeng: Måtelig arbeid, ikke helt uten verdi

2-0 poeng: Dårlig arbeid, helt verdiløst

Felles for begge prøveformene er at hunden skal føres i en minst 5 meter lang line. Den skal spore i et tempo som  er akseptabelt for en tenkt medfølgende skytter. Diskvalifiserende feil på prøvene er: - manglende evne og vilje til å ta sporet - hissig/og eller vimsete arbeid - halsing, høylytt piping, eller støyende framferd av hund og/eller fører - manglende evne til å utrede tap - uakseptabelt høyt tempo - hund som fører ikke har kontroll over - førers manglende forståelse for hundens arbeid - dommer konstaterer at hund/fører ikke vet hvor sporet går Uansett hvordan du trener, så er det samværet og treningen med din hund som er viktig. Sportrening er ypperlig mental trening, bikkja må bruke hue litt! Dette vil du merke, hunden blir ofte mer sliten av å ga spor i 20 minutter enn å spasere en 2 timers skautur. Innarbeider du deg gode rutiner på treninga, så er dette med på å motivere hunden før treninga starter. Du behøver ikke spor med annet enn halsbånd og leiebåndet, men om du investerer i ei sporline og en sporsele, så  er dette ting som er med å forsterke hunden inntrykk av at "nå skal det skje noe". Ikke minst er det lettere å arbeide med en line, et leiebånd blir for kort, og en flexiline bare kaos Som tidligere nevnt skal sporlina være minst 5 meter lang. Den bør ikke være for lang heller, da blir den bare i veien. Selv synes jeg 5-7 meter er mer  enn nok. Venn deg gjerne til å gå langt bak hunden, da er det lettere å lese hunden, og den  får litt "arbeidsrom".  Velg ei line som er god å holde i, og som glir lett i terrenget. Den må være fri for løkker og knuter. Du får kjøpt sporliner i dyrebutikker og på Felleskjøpet. Du kan velge vedlikeholdsfire plastliner i sterke farger, eller du kan investere i en sporline  i lær. Ei lærline vil kreve litt mer vedlikehold, da den bør smøres med jevne mellomrom Om du velger å bruke sporhalsbånd eller sporsele er en smakssak. Her er det utallige varianter å velge i. Finn en som både du og hunden din trives med. Lykke til med en spennende treningsform!  Skulle du ha noen spørsmål, eller ønsker mer informasjon - ta kontakt med  styret!

Og, klubben arrangerer både ordinære og bevegelige prøver. Så ta kontakt  når du føler deg klar for å prøve